SydenTromsø

Hei fra sydenTromsø – byen som i dag har slått en 50 år gammel varmerekord. 31,8 grader i skyggen hadde vi det på det varmeste på verandaen vår, og det var da både jeg og Mira måtte resignere og gå inn. Jeg hadde allerede da slitt meg gjennom både svette og utallige glass med iste. Prøvd å gjemme meg bak verandasøyla for å få litt mer skygge. Men isbitene i isteen smeltet i rekordfart og utrolig nok tenkte jeg ikke på at jeg har en liten varmeovn i magen fra før(!). Jeg som så motivert hadde dusjet, smurt meg sirlig inn med solkrem og kledd på meg klær. Sånne godværsdager skal jo nytes, om man er høygravid eller ei.

Men nå var det så varmt at jeg ikke klarte å drikke iskaffen jeg hadde spart. Iste og vann var det eneste som dugde. Og når vi gikk inn måtte jeg omtrent vrenge av meg alle klærne i en fart og bare legge meg ned på sofaen og hvile. Samtlige plagg var gjennomvåt. Kimono har vært det eneste som har fungert resten av dagen. Men jeg klager ikke. Selv om jeg hadde klart meg med litt lavere temperaturer i dag 😉

Rett før vi gikk inn hadde Mira vekslet mellom å ligge under utesofaen og i skyggen på dørstokken til verandadøra. Stakkars hun ble så skrekkelig varm når sola traff den svarte pelsen hennes. Og jeg så at hun romsterte litt rundt gressbøtta si og lurte litt på hva hun styrte med. Plutselig hadde hun havnet oppi den. Hehe, lille søte pusen vår ♥ Tro om gress kan virke avkjølende?

Halv fem på ettermiddagen mister vi sola på verandaen vår. Som regel bruker det å være en litt kjølig affære. Ja, selv på de varmeste sommerdagene. Da kommer cardiganen på og hvis det er lett bris kanskje tøflene også. Men i dag dere… Den skyggen og vinden har aldri vært så velkommen. For temperaturen lå på ca 30 grader likevel. Vi har bodd her i snart 6 år og aldri opplevd å ikke fryse etter sola har rundet bygget. Det måtte bli lett mat i dag. Minst mulig kokkelering, og friskest mulig smak. Jeg lagde surdeigsbrød med rød og grønn pesto, salat, agurk, tomat og fersk mozarella. Toppet med olivenolje og pepper. Som en blanding av capresesalat og sandwich.

Nam, det var veeeldig godt og friskt!

Vi hadde forresten sydenstemning i går også. Da gikk vi oss en kveldstur langs kaipromenaden og både stemninga, varmen og luktene fikk både meg og kjæresten til å tenke på Kroatia. Vi bruker som regel å gå kveldsturer der også. Og det er alltid en særegen lukt på kveldene, rett før sola går ned. Sånn føltes det. Ordentlig stemning av «syden». Tenk at jeg var så bekymret over de dårlige prognosene for sommeren i nord. Jeg som ikke kan fly noen plasser heller. Så fikk vi oss faktisk en tur til «syden» likevel. Og gratis også som svigermor påpekte.

Etter å ha vandret langs fjæra satt vi oss på den lille broen som går over bekken på nordsiden av Tomasjordnes. Det var så magisk vakkert der, med klukkingen fra bekken og kveldssola som varmet oss i ansiktet. Pluss at jeg må stoppe å hvile den tunge magen litt når jeg er ute og lufter den. Jeg vet at jeg er heldig som i det hele tatt kan gå turer, men jeg skal innrømme at jeg kjenner tyngden godt nå. Men det er jo ikke rart. Det er ikke mange ukene igjen før lille er her ♥

Nå er jeg spent på om det blir tropenatt i sydenTromsø denne natta. Værmeldinga sier så. Sist natt var det rundt 16 grader og det ble en heller varm affære. Selv med vifte. Vi får krysse fingrene for at vi får sove godt likevel. God natt kjære lesere!