Sist gang vi var på besøk hos svigerforeldrene mine fant svigermor fram en gammel bomullsduk som hun lurte på om jeg ville ha. Hun hadde sett den gamle blondeduken som lå på bordet på hytta, og tenkte på meg når hun kom over denne fine saken når hun ryddet i gamle ting. Visstnok hadde den ligget lenge ubrukt og glemt. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad og sa umiddelbart ja!
Jeg var så ivrig at jeg måtte prøve den med én gang vi kom til hytta, så her er fra før jeg fikk strøket den. Men brettekanter syns jeg ikke er så ille på et sånt tykt bomullsstoff som dette. Det skal være litt rustikt, og hovedfokuset er uansett det nydelig blondemønsteret. Som dere ser kunne duken gjerne ha vært litt lengere på kortsidene, men hva gjør vel egentlig det når den er så fin som denne!
Jeg syns mønsteret er ekstra fint i hjørnene. Og på dette bildet kommer den egentlige fargen litt bedre frem. Note to self – jeg må huske å ikke ta bilder når været veksler mellom sol og overskyet. Da blir fargene så rare.
Er den ikke fin? Og perfekt som årets påskeduk på hytta! I tillegg er det ekstra koselig å vite at kjæresten har sittet og spist kaker og annet godt ved akkurat denne duken i oppveksten. Det er det fine med arv og gjenbruk. Det har en lang historie bak seg. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne duken. Takk kjære svigermor ♥
Silje
Mønsteret på duken og det at den har ei historie, gjer denne duken endå litt finare ♥ Håper de får brukt den mykje i mange år framover, stor klem ♥