Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt så godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥