Petter Kanin i hagen

Sent på kvelden, ja egentlig på natta en mandag i juli fikk vi besøk i hyttehagen vår. Været var grått og trist, og etter flere uker med regn var gresset på plenen begynt å vokse seg langt. Det hang små regndråper i hvert strå og jeg kan tenke meg at det var perfekt krispt og deilig for en sulten liten Petter Kanin ♥

Det var ikke så lett å få gode bilder av den nye naboen vår, med nesten maks zoom samtidig som vi måtte bevege oss lydløst på innsiden av vinduene. Vi ville jo ikke skremme han bort.

Men dette var en sulten kar som kom nærmere og nærmere i sin iver etter det best gresset.

Og før jeg visste ordet av det tok han et sprang mot meg. Ordentlig grasiøst med sine lange bakføtter. På dette tidspunktet var det nok bare 1 til 2 meter mellom oss. Da kjentes naboskapet ekstra nært, selv med et vindu i mellom.

Noen uker etterpå når gresset hadde vært klipt og vokst seg til både en og to ganger fikk vi besøk igjen. Det var akkurat samme værforhold og akkurat samme tid på døgnet. Men dette var nok en annen Petter Kanin. For denne var litt mindre og hadde ikke striper på ørene.

En som spiser ute og en som spiser inne ♥ Lykkelig uvitende om hverandre. Hadde det vært det motsatte hadde det nok vært både hjertebank, maraton og den største iver. Men i kattelivet jager vi ikke de søte små naboene våre.

Seee den hvite lille halen. En hale som kan smelte et dyrehjerte enda mer. Er vi ikke heldige som har så fine naboer som gir oss underholdning i form av ut i naturen live rett fra hyttevinduet vårt. Det syns jeg ♥ Og for ordens skyld, ja jeg vet at dette er harer og ikke kaniner 😉