Nå føles det som at ting begynner å bli litt mer normalt igjen. Litt mer januar sånn som vi kjenner den. Vi har fått et tynt lag med snø, så nå er bakken hvit. Og det er kaldt ute. Vinterkaldt. Lyset blir sterkere for hver dag som går, selv om det bare er noen timer om dagen. Men ettermiddagene og kveldene er fortsatt så mørke at vi lar julestjerna få henge i vinduet litt til. Den har konvertert til vinterstjerne nå.
Vi er fortsatt mest hjemme, mest inne. Ingenting sosialt og hjemmekontor og alt det der. Men med snøen og lyset er det på en måte lettere å se for seg at vi skal komme oss mer ut. Kanskje til og med møte andre. Jeg oppdaget to små spirer i en grønn Oxalis som hadde gått helt i dvale i mørketida, og det ga meg sånn håp. Håp om liv. Håp om lys. Håp om bedre tider. Er ikke det rart at noe så lite kan bringe fram sånne følelser?
Søvnen er det fortsatt så som så med. Fortsatt ujevn og urolig. Men jeg føler meg likevel på en måte mer avslappet. Nesten som at det hjalp på å si høyt at det var litt mye på en og samme gang. Og nå slapper vi av på en annen måte. Mer sånn som vi gjorde før i januar, sammen med Bianco. Mira blir stadig bedre på dette hun også som dere ser.
Se bare! Tenk her ligger hun, nesten på samme plass som Bianco brukte å ligge. Bare noen cm unna. Han lå på armlenet, og hun ligger mest på putene. Det er både fint og sårt ♥
Vår lille putepus ♥ Jeg er så glad i henne!
I helga sjekket jeg bildene i januarmappa på kameraet og der var det til min store overraskelse bare bilder av Mira. Ja, foruten portvinsglasset. Og det er jo ikke unormalt at det er mange eller mest kattebilder på mitt kamera. Men det bruker alltid å være andre ting også. Blomster, tekopper, mat, himmelen, levende lys og koselige stunder. Mangelen på andre ting vitner om en dårlig periode, for kameraet er som regel sjelden langt unna når det dukker opp fine motiv. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte ta noen bilder nå.
Blant annet av denne fine grennellikbuketten som jeg kjøpte på Kiwi for en stund siden. Jeg bruker egentlig ikke å handle så mye blomster på matbutikker, for jeg ønsker å støtte blomsterbutikkene. Men grennellik har det vært lite av i over ett år nå, så det kjøper jeg med én gang jeg kommer over det. Det er jo en av favorittene mine. Denne buketten var for øvrig knalloransje når jeg kjøpte den. Egentlig for sterk farge for min smak. Men jeg visste at fargen kom til å bli mer ferskenaktig etter en ukes tid. Og se så fin den er. Tenk at disse blomstene forbindes mest med begravelse. For meg er nelliker mest glede.
Jula er på tur ut av dette hjemmet nå (senere enn hos de fleste vil jeg tro). Og etter at kjæresten kom ut av hjemmekontoret en dag jeg hadde tent ekstra mange levende lys, erter han meg med at jeg har erstattet jula med lysene. Liksom for å fylle tomrommet. Ja, det er kanskje ikke helt feil det, det blir jo alltid litt tomt etter jula. Men nå er i allefall de vinrøde kubbelysene byttet ut med kremhvite, og svibler og røde julestjerner er byttet ut med blomsterbuketter. Men noen få ting har jeg ikke lyst å slippe taket i enda. Og det er nøtteskåla og klementinene. De skal få stå litt til.
Et annet tegn på en litt mer «normal» januar er når putene og pleddene ligger litt slengt rundt i sofaen. Det er sånn behagelig rot. I januar vel og merke 😉 I morgen er det soldag i Tromsø, og da står det solboller og kakao på menyen. Kanskje vi i tillegg får et glimt av sola. Værmeldinga er optimistisk. Og jeg kjenner litt mer av den optimismen jeg også nå.
Håper dere alle har en fin dag!
