It’s hard to be a nissemann, i allefall når man har ligget nedpakket i en eske i nesten 17 år. Det er egentlig litt synd at det ble sånn at han ikke fikk komme frem med resten av julepynten alle disse årene. For han er jo så fin, og i tillegg har han vært spesiell for meg siden tanta mi lagde han til meg når jeg var 10 år. Men på et punkt i ungdommen fikk stil komme fremfor tradisjoner, og derfor har jeg ikke pyntet med nisser før jula i fjor da han endelig fikk komme fram igjen. Men nå ser livet litt bedre ut for denne karen der han står under en mugge med granbar i stua. Riktignok må han ligge i den eska resten av året, men alle framtidige juler skal han få gjøre sitt formål.
