En søndagstur i november

Etter å ha sovet lenge i dag og fått i oss en rask frokost, kledde vi på oss varme klær og nesten sprang ut i snøen for å rekke lyset. Det var riktignok ikke så lyst som det kan være, fordi det var overskyet. Men det lille som er må vi bare ta, for nå er det ikke mange dagene til sola forsvinner helt i nesten to måneder. Og da blir det ordentlig mørkt. Men selv om det var overskyet var det så fint ute. Ordentlig Winter Wonderland-stemning, ikke for kaldt, og helt vindstille.

I bekken på sørsiden av Tomasjordnes sildret det i vannet. Vi måtte stoppe opp å bare lytte til den fine lyden. Underbara Clara har så rett i at det er noe magisk med kombinasjonen snø og vann. Det er mye mer stemningsfullt enn når vannet har frosset til is.

Snøen lå toppet oppå nesten alt av overflater. Og det liker jeg så godt. Bare så synd at vinden i natt hadde blåst bort det laget som lå på trærne. For trær med snø på er den ultimate Winter Wonderland-følelsen. Er dere ikke enig?

Det begynner å bli fint her nå. Flere og flere har hengt opp lyslenker og adventsstjerner.

Noen har til og med hengt opp julelys i den fine lerka ved pir 1. Her er kjæresten i sin sporty tur-outfit. Og med selbuvotter som han har fått hos sin farmor som forlot oss for noen år siden. Det er fint å ha gode minner i sånne ting.

Jeg var ikke riktig så sporty kledd der jeg fikk med lysblått stripete skjørt, ullstrømpebukse, vinrød alpelue og mørkeblå ullkåpe. Men jeg hadde selbuvotter jeg også. Jeg elsker forresten de nye vinterskoene som jeg kjøpte i fjor. De er så varme og gode å gå i. Absolutt verdt pengene.

Tomasjordnes sitt minste hus var også idyllisk innhyllet i snø. Men jeg tror ikke det var noen hjemme der for julestjerna var ikke hengt opp. Kanskje de har reist til syden? 😉

Etter at vi hadde vandret på alle stiene nede på «nesset» gikk vi videre opp i gatene over oss. Der så vi på litt større hus og fantaserte om hvordan vi vil ha det en dag. Vi snirklet oss mellom masse veier og plutselig kom vi over dette magiske julehuset. Se så sjarmerende og fint. Ikke for stort, koselig, og i den litt gammeldagse stilen som jeg liker. Det eneste det manglet var litt pynt oppe i mønet.

På tur hjemover mens vi gikk forbi det ene julepyntede huset etter det andre (folk har tatt rådet om å pynte tidlig i år på alvor) begynte det å bli mørkt. Vi som egentlig bare skulle gå oss en liten tur hadde plutselig vært ute i to timer. Tida går fort når man drømmer om hus og ser på julelys og snø.

Det var to kalde men lykkelige personer som kom hjem med røde kinn og snø opp etter leggene. Da var det bare å få varmen i kroppen under pleddet i sofaen sammen med Mira og en kopp te. Og der småduppet vi mens Poirots jul sto på i bakgrunnen. Kan en søndag bli finere? ♥