Ut ifra kalenderen skulle JuleIda normalt sett ha vært i full julemodus nå. Men det er mye som ikke er helt som det bruker å være for tida. Dere har sikkert merket at jeg ikke har blogget så mye i det siste. Og det er fordi både søvnen og kapasiteten er så dårlig. Uro på grunn av verdenssituasjonen, det merkelige været (hva er liksom greia med 9 varmegrader i midten av november?), mørket, og at vi går isolasjonens jul i møte har sneket seg inn under huden. Vanemennesket i meg blir helt i ulage når det er så mye som ikke føles riktig. Og søvnen er det som blir rammet først, dernest kapasiteten og kreativiteten. Hver gang jeg løfter kameraet føles det mursteinstungt og umulig å håndtere. Alt blir bare så mørkt, så kornete. Og så blir jeg bare frustrert. Ja, den mørke tida på vinteren er koselig, men den er samtidig utfordrende for en som tar bilder.
Men heldigvis har jeg funnet roen og gleden i noe annet kreativt. Symaskinen er hentet fram fra skapet. Jeg måtte sy noen nye munnbind på grunn av den økte smitten, og når jeg først var i gang ble jeg så inspirert at jeg bare fortsatte. Og fortsatte. Det var rett og slett herlig å sy igjen. Og det til tross for at symaskinen fortsatt fusker sånn at jeg blant annet har måtte spole på undertråden for hånd.
Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å kjøpe en ny symaskin denne høsten. Men så gikk tida så fort, og med all den økte smitten unngår vi nå butikkene i det lengste. Dessuten er det jo ikke noe problem å sy så lenge det er ting som skal vrenges. Da er det ikke så nøye at sømmene ikke er så pene. Så enn så lenge klarer jeg meg med min gamle Brother-maskin. Men etter nyttår blir det garantert en ny en.
Og nå har jeg faktisk fått sydd litt av hvert. Blant annet har jeg fikset nye hemper på håndduker og de gamle gryteklutene våre. Og munnbindene nevnte jeg jo lenger opp. Men det jeg har kost meg aller mest med er noen julegaver som jeg naturlig nok ikke kan røpe hva er. Jeg gleder meg sånn til å gi de bort. For de er virkelig laget med kjærlighet og glede. Her ser dere forresten den nye nåleputa mi som jeg kjøpte på Søstrene Grene for litt siden. Er den ikke søt? Jeg merker at sånne små ting som en liten nålepute i et favorittmønster bidrar til enda større syglede.
Jeg finner også mye kreativitet og inspirasjon i alle de fine stoffene mine. Men samtidig skal jeg innrømme at jeg sparer på noen av de for ikke å «bli fri». Haha, der må jeg flire litt av meg selv. Det er jo meningen at stoff skal brukes, ikke bli liggende. Men noen ganger, hvis stoffet er ekstra fint, klarer jeg bare ikke å gi slipp på det. Er det flere der ute som også gjør sånn? Jeg gjør det samme med gavepapir og fløyelsbånd også.
Nei, nå skal jeg logga av og finne veien tilbake til sømmene og trådene. For selv med stiv nakke etter all syingen er det ingen tvil om at det er godt for både øyne, hode og sinn å begrense det digitale. Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen snart. I mellomtiden håper jeg dere har det så godt som man bare kan ha det i denne rare tida. Og at dere finner glede i de små tingene.
Varm klem fra oss i kattelivet ♥
Kjenner det sjølv at desse usikre dagane og månadane gjer noko med roa i kroppen, og eg har dagar der eg generelt kjenner at eg er uroleg. I tillegg er det innimellom ganske så mørkt her i byen, særskilt no når regnet berre dett ned utan ende. Men ååå, så mykje fint stoff! ♥ Hi, hi, skjønner godt at du sparer på nokre av dei 😉 Finn heldigvis glede i små ting her også, til dømes gode bøker, favoritte, strikking og stearinlys. Klem rett tilbake ♥
Der sa du det Silje, man får ikke helt roen når det er så mye som skjer. Og man skal ikke undervurdere hvor tung mørketida kan være. Vi fikk snø for et par dager siden og det er så lyst og herlig nå. Det ble liksom bedre for alt, både lufta, lyset og julestemninga 😉 Hehe, ja det begynner å bli ganske mye stoff i kriker og kroker her hjemme. Derfor må jeg bli flinkere til å bruke de. Men noen av de er så fine at jeg bare må som du sier, spare litt på de 😉 Nå er det virkelig de små tingene som gjelder. Og der er jo du kjempeflink. Jeg har blitt så inspirert av deg at jeg har begynt å lese bøker til frokosten i stedet for å skru på tven eller pcen. Så takk kjære du ♥ Håper dere har en fin helg!
Sympatiklemmer frå meg! Eg kjenner også at situasjonen byrjar å tære på no, noko som har resultert i problemer med å komme meg opp av senga om morgonen og å henge med på studiet. Så du er ikkje åleine <3
Akkurat som deg har eg funne ut at kreativitet er den beste medisin akkurat no, så eg har tydd til små handarbeidsprosjekt og videoredigering for å komme meg gjennom dagane. Og så hjelper det også alltids med ein varm kopp te, eit mjukt ullpledd og ein klassisk Disney-film. Vi har investert i Disney+ – det er jo pandemi og heimetid trass alt 0:-)
Novemberhelsing frå Trondheim!
Det er jo selvfølgelig ikke hyggelig å høre at andre også syns det er tungt, men samtidig bidrar det til et slags fellesskap. Og det hjelper sånn på ♥ Man blir liksom litt mindre alene i denne tida hvor vi må holde oss mye hjemme 😉 Og herlig at du også koser deg med kreative ting. For meg er det som medisin for sjela. Og en kopp te, et mykt ullpledd og Disney er aldri feil ♥ Og kanskje spesielt ikke nå. Sender en stor klem i retur.