Vintertid

Så var vi der igjen, tiden for å stille klokka tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg hadde fått for meg at det var neste helg vi skulle gjøre det. Derfor kom det litt plumps på, og jeg sitter igjen med følelsen av at vintertiden kom en uke før tida. Ja, jeg føler meg rett og slett ikke helt klar for mørkere ettermiddager allerede. Og høstens klokkestilling bruker vanligvis å ligge helt i slutten av oktober.

I barndommen elsket jeg å stille klokka mot vintertid. Det var det sikreste tegnet på at vinteren og jula var i anmarsj. I tillegg brukte vi å kose oss med at vi fikk sove en time lengre denne ene søndagen. Det var herlig for et trøtt b-menneske som meg. Og utover dagen føltes det allerede som vinter fordi det ble mørkt så tidlig. Da var det fram med stearinlysene og jeg husker så godt at jeg alltid fikk et lite snev av julestemning.

I dag kan jeg styre begeistringen min over å stille klokka. Som voksen syns jeg nemlig tida og dagene går så fort. Og jeg skulle gjerne ha hatt en uke eller to til før mørket tar over. Mørket er heller ikke en bloggers beste venn med tanke på hvor utfordrende det er å ta bilder. Men kanskje jeg må finne tilbake til den unge kattelivfrøkna, som verdsatte denne dagen så høyt. Kanskje det er nettopp det jeg trenger nå. Stearinlys og et snev av julestemning. Jeg har jo allerede sovet en time lengre i dag, og tidligere i uka fikk vi kjenne litt på både frost, snø og kulde. Det er ingen tvil – nå er vintertiden kommet.