Her kommer litt god stemning i form av myke toner. Vi trenger det nå som kveldene er så mørke, og kulda sniker seg innpå. Så mitt beste tips til deg denne søndagskvelden er å tenne masse stearinlys, finne fram pleddet, brygge deg en kopp te, og lytte til noen av de fine sangene som preger kattelivet nå for tiden.
Vi hører egentlig mest på hele plater på LP, men nå og da blir det litt Youtube og Spotify også. Jeg liker mye forskjellig musikk, men det som går igjen er veldig gamle låter hvor det nesten knitrer på opptaket, de som bare er litt gamle (som meg) fra 80 og 90-tallet, litt country, litt norsk, og akustiske liveversjoner. Felles for det meste er at det gir god stemning. Håper du liker det ♥
Sigrid Brennhaug oppdaget vi helt nylig, og vi likte henne så godt at vi måtte bestille denne plata med én gang. Og den har snurret mye hos oss i det siste. Favorittlåten på plata er den første – Daga æ vil huske. Det er egentlig en ganske sommerlig låt, men det passer jo godt siden jeg litt motvillig må gi slipp på sommeren 😉
My Ideal kommer i så mange fine versjoner. Jeg har to favoritter, denne og den med Margaret Whiting.
Så ble det litt høst på meg likevel. Hehe! Men det skal mye til for å motstå denne vakre høstlåten. Autumn in New York kommer i mange versjoner, men aldri har jeg hørt en så vakker en som denne.
Ryan O’Reilly har vært en stor favoritt i kattelivet lenge. Han har gitt ut flere plater og har mye musikk på Spotify, men det er de akustiske versjonene hans som er best. Derfor har jeg bare én liveplate med han, og derfor vender jeg stadig tilbake til Youtube for å høre på liveopptakene. Jeg elsker de vakre koringene og den irske singer songwriter-feelingen han har. In The End er en rolig og kanskje litt «kjedelig» låt, men etter å ha hørt den noen ganger har jeg blitt veldig glad i den. Sånn er det av og til med musikk, man må venne seg til den.
For mange år siden brukte jeg å se på Country Svisj i det skjulte og var nok en skap-country-fan. Men nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke orker å skjule det lenger. Hahaha! Dessuten skal man ikke være flau over å like så vakker musikk. Country inneholder mye melankoli, fiolin, banjo og musikerne er ofte de flinkeste av de flinke. Allison Krauss & Union Station er i dette spekteret. Her snakker vi perfeksjon både på instrumenter og stemmer. Helt fantastiske harmonier. Og jo lenger ned i jeg dykker i platearkivet deres, jo flere skatter finner jeg. Dette er den siste favoritten.
Denne gamle favoritten har jeg tipset om mange ganger før. Men jeg blir aldri lei av Ella Fitzgerald sin myke stemme. Og spesielt ikke når hun synger These Foolish Things.
Jeg har en fot innenfor 80-tallet også. Ja, jeg ble jo tross alt født da. Og gjennom hele oppveksten ble jeg preget av denne musikken som både mamma og pappa spilte mye. Og når jeg for mange år siden traff kjæresten, så viste det seg at han også har et spesielt forhold til 80-tallet. Men det skal sies at han strekker seg mer mot en heavy retning enn dette. Når jeg setter på musikk som det her, sånn som Celine Dion eller Sade sin Smooth Operator får jeg bestandig så lyst å danse. Disse låtene er som den perfekte blanding av mykhet og rytme. Denne låten var det for øvrig Youtube som gjorde meg oppmerksom på. Man kan oppdage mye fint når man har på automatisk avspilling.
Eric Johnson er det kjæresten som har lært meg å like. Han er en fantastisk gitarist og lager så fine låter.
Denne coverversjonen av Operator er bare så stemningsfull og fin. Jeg hadde aldri hørt denne sangen før og måtte gjøre litt research etterpå. Og skal jeg være helt ærlig syns jeg denne er finere enn originalen. Men så er jo jeg veldig glad i liveopptak med akustisk gitar og masse koring. Også synger Josh Turner så fint her. Men man må flire litt av han som synger så dypt.
Moonlight in Vermont – en ordentlig høstlåt for meg. Så vakker, og så sart. Den gjør meg så rolig og avslappet at det nesten er som en godnattsang. Også inneholder denne låten saksofon – et av mine absolutte favorittinstrument.
Bedehus og Hawaii er også et band kjæresten har introdusert meg for. De blir beskrevet som musikalsk balsam for kropp og sjel, og det skal jeg sannelig si meg enig i. Denne plata ruller også jevnlig hjemme hos oss nå om dagene, og jeg blir så avslappet av den. Dette er en akustisk plate, men med medvirkende musikere som Geir Sundstøl skjønner man at den umulig kan bli kjedelig. Bare vakker, rolig og drømmende.
