Ikke rent sjelden blir augustbuketten både litt sommerlig og litt høstlig. August er jo en sommermåned, men samtidig da vi begynner å si hei til høsten. Og i år ble det akkurat sånn. Jeg var en tur innom Nerstranda Kjøpesenter for å gjøre et lite ærend, og idet jeg gikk forbi blomstertorget til Mester Grønn skimtet jeg en favoritt i sidesynet. Bergknapp, eller Sedum, eller Kärleksört som svenskene kaller den. Kjært barn har mange navn. Det er iallefall en av mine høstfavoritter i vasen. Jeg stoppet opp og beundret den, spurte meg selv om det var for tidlig. Men så tenkte jeg på hvor høstlig det har vært de tre siste ukene, og konklusjonen ser dere i årets augustbukett. Kan været, så kan jeg også.
Men jeg følte samtidig at sommeren også måtte få litt plass. Dessuten hadde jeg jo egentlig tenkt at augustbuketten skulle få bli en hagemiks, siden de stakkars sommerblomstene lever på lånt tid med dette kalde været. Derfor passet det veldig bra at Mester Grønn også hadde Ammi majus som nesten ligner på hundekjeks. Og i tillegg til disse to kjøpte jeg enda en kjent favoritt – ferskenfarget hodenellik.
Når jeg kom hjem gikk jeg rett ut i hagen og plukket både blad og blomster fra alunrota. Den er så stor og frodig nå at det nesten ikke vises om jeg plukker litt til buketter. Hos alunrota er det bladverket som stikker seg mest ut, men er ikke blomstene fine de også? Søte og små.
Samtidig plukket jeg også med meg en av de hvite rosene. For hvite roser bidrar iallefall til sommerfølelse. Og se så fint alt ble sammen!
Er ikke Ammi majus en fin blomst? Og veldig sommerlig? Uten den ville augustbuketten blitt mest høstlig. Dessuten bidrar den også til den rufsete følelsen som jeg er så glad i. Den går forresten også under navnet narregulrot og er en del av skjermplantefamilien. Sånn som hundekjeks.
Og nå står augustbuketten her på sidebordet ved sofaen. Stor og frodig, og velter seg utover vasen. For meg er den et slags siste pust av sommer for i år. Og selv om det er litt vemodig blir jeg så glad når jeg ser på den ♥
