«Hva!» sier Mira helt forskrekket. Her er det vel ikke snakk å om «bli vakker». Er det ikke den største selvfølge at jeg som er en ung pusefrøken allerede er vakker?!
Hehe, søte lille Mirapus. Hun har heldigvis ikke så mange «damenykker» sånn som Marie i Aristokattene. Hun er heller litt mer av den rampete og rasete typen som gjerne stikker hele snuten ned i blomsterpotta og klatrer inn i blomsterjordsekken. Kos, lek og kjærlighet kommer nok lang framfor forfengelighet for Mira. Hun som fint kan legge seg uten å vaske bort blomsterjordflekker i pelsen. Det overraskede blikket er nok også mer lekende enn fornærmet. Men bildet ble så alt for bra til å ikke utnytte det i et blogginnlegg.
Men én ting er helt sikkert! Uansett hvor rampete hun er, og uansett hvor mange flekker hun har i pelsen, så syns vi hun er veldig vakker. Både på innsiden og utsiden ♥
Silje
Tihi, det blikket! Er så gøy å bli betre kjent med personlegdomen til Mira, både gjennom bileta og tekstene dine ♥
Ida
Så koselig at du syns det Silje 😉 Jeg merker at vi blir mer og mer kjent med Mira for hver dag som går. Og det er så spennende å se hvordan hun er og hva hun gjøre. Når hun kommer springende med lekemusa og legger den ved siden av deg i sofaen eller ved hodeputa i senga blir man bare helt øm i hjertet. Også er hun så ekstremt utforskende. Får med seg den minste lille lyd og bevegelse. Og selv om det er litt arbeid å passe på, syns jeg det er veldig koselig at hun er så mye med på ting vi gjør ♥