Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.
Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!
Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.
Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.
Ja, egentlig lette frokoster også.
Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.
Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.
Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.
Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.
Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.
Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.
En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?
Vårlyset, blir så glad og varm i kroppen når eg ser det. Du har verkeleg klart å fange det i bileta dine ♥ Midnattssola er jo berre heilt magisk! Skjønner godt at sorgen plutseleg kan komme på slike dagar, og det må vere lov til å kjenne på den. Men eg må berre smile litt av Mira, ser for meg korleis ho fyk rundt omkring og ikkje heilt klarer å stå stille 😉 Takk for alle dei fine orda du legg igjen på bloggen min, det varmar ♥ Klem!
Selv takk Silje ♥ Jeg blir så glad for alle fine ord, også er du jo med på å gjøre bloggen litt mer levende 😉 Hehe, der har du Mira ja. Så oppmerksom på alle lyder og bevegelser. Litt sånn at hun skal få med seg alt. Søte lille pusevennen vår ♥ Nei sorgen kan man ikke rømme fra. Men heldigvis blir det litt enklere nå når det e lysere. Jeg er så takknemlig for midnattsola og det magiske lyset vi har nå 😉 Varm klem tilbake.