Hei høsten, nå er jeg klar for å ønske deg velkommen. Jeg så tegn til deg på spireaen min allerede i begynnelsen av august, men da var det for tidlig. Jeg måtte gjøre meg ferdig med sommeren først. Men nå er jeg klar. Og i går kveld stoppet jeg opp og pustet dypt inn og kjente på lukten i lufta. Det var varmere enn normalt, men den lukta var ikke til å ta feil av. Du er her nå. Og jeg er så klar for alt det fine du har å by på.
Alle de fantastiske fargene.
Løvet som faller på bakken.
Og regnet som plasker på kveldene, men som skinner som glinsende diamanter neste dag. Da lufta er renset og det er ekstra godt å puste.
Jeg er så klar for varme lester.
Og varme pledd.
Og all innekosen med utallige tekopper. Både hjemme og på café.
Jeg gleder meg til de fineste bukettene. Med strå og bær og mørke farger.
Til kreativitet og levende lys på mørke kvelder.
Og alt man kan høste inn. Både bær,
og plommer.
Det er som en gave.
Nå er jeg klar for å møte rødt og gult i skogen.
Og til lyng på verandaen.
Jeg er til og med klar for når det blir så kaldt at snøen kommer krypende nedover fjellene. Du er så velkommen nå. Hei høsten!
