Midnattsola

Midnattsola. Som kom til oss i mai. Som ga oss så mye lys og varme.

Som snek seg fram bak lingardinene og tegnet så vakkert på veggen.

Som speilet seg og danset i havet.

Som lagde nytt mønster på emaljemugga mi.

Og som gjorde Lofotferien vår ekstra vakker.

Som fikk blomstene til å strekke seg ekstra langt selv om det var natt.

Som skinte så fint på husveggene.

Og som fant veien til de halvvisne nellikene på kjøkkenet vårt ved å reflektere seg i vinduene til naboene. Ja, for vi har egentlig ikke vindu vendt mot midnattsola. Men vi har sannelig fått kjenne på dens lunhet, magiske lys og varme likevel.

Så nå når den har takket for seg for i år, kjennes det nesten litt vemodig og mørkt. Men vi ses igjen til neste år kjære midnattsol. Da venter jeg på deg med glede og iver, vel vitende om hvor god du er.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *