Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.
Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).
Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.
Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.
Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.
Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥
Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte så godt.
Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.
Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.
Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.
Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.
Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.
Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.
Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.
Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!
