Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!