På tampen av januar fant jeg årets første bruktfunn på Fretex. Og gjett om det var bra! En hjemmestrikket Mariusgenser med rundfelling for bare 450 kroner. Jeg overhørte et par gamle damer som kommenterte hvor dyr den var, og tenkte umiddelbart at de umulig kunne vite hvor mye arbeid som ligger bak. Og hvor mye de vanligvis selges for.
For noen år tilbake når jeg ga kjæresten en Mariusgenser i 30-årsgave betalte jeg 500 kroner for bare garnet på tilbud. Og 500 kroner for selve strikkinga. Og da var det en venninne som strikket for meg, så da fikk jeg billigere pris. Så jeg syns ikke 450 kroner er for mye. Dessuten skal man sette pris på all jobben strikking faktisk er.
Og se så pent brukt ullgenseren er! Jeg tror dette opprinnelig er en ekstra lang modell i en forholdsvis liten størrelse. Men nettopp på grunn av lengden og stretchen passet den meg helt fint. Og det er en varm genser, så jeg blir nok ikke å fryse i denne nei.
Jeg er veldig fornøyd med årets første bruktfunn. Men så heter det jo at den som leter skal finne. Og jeg elsker å finne 😉
Altså, dette <3 For eit flott funn! Eg trur mange av oss, meg sjølv inkludert, innimellom gløymer at det ligg mange timar bak eit slikt plagg. Håper du får mykje glede av genseren 😀
Ja det er helt utrolig mye jobb bak strikking. Og det skjønte jeg ikke før jeg begynte å strikke litt selv. Samme med lefsebaking. Før syntes jeg lefser var veldig dyre, men så fikk jeg være med bestemor å bake en gang og da forsto jeg hvorfor prisen er såpass høy. Det var nemlig mye og tungt arbeid. Men tenk at jeg var så heldig å finne denne fine genseren! Jeg er så fornøyd 😉