Det siste blogginnlegget jeg postet har fått så enormt mye oppmerksomhet. Nesten 2000 har klikket seg inn og lest det. Og det kan jeg fortelle er stooort for denne lille hverdagsbloggen. Jeg blir nok aldri å få et så høyt besøkstall igjen. Haha, grafen på statistikksiden min ble helt merkelig av et så enormt hopp. Og grunnen til dette er at Far delte innlegget på Facbooksiden til Huskatta Pusurs verden. Da skjønner man at han når ut til veldig mange.
Men selv om masse besøk på bloggen er veldig hyggelig, er det ikke statistikken som betyr noe her. Det som betyr noe er at ordene mine nådde ut til andre slik at de kunne gi litt ekstra til noen som virkelig trenger det. Jeg vet at iallefall tre personer har blitt grasrotgivere til Forente Poter etter dette. Og en dame takket meg personlig for at jeg ga henne det lille «dyttet» hun trengte for å velge hvilken organisasjon hun skulle gi støtte til. Og dette gjør meg tvers igjennom glad og lykkelig, for da vet jeg at innlegget hadde den virkningen jeg ønsket – nemlig at jeg kunne bidra til at om så bare én person skulle gi. Men jeg håper og tror at mange flere ga litt.
Men en annen ting som også betydde mye for meg, var hvordan Far selv reagerte. Han ble så glad og takknemlig, og skrev så fine ord tilbake til meg. Da måtte jeg både gråte og le av glede. Og i etterkant av alt dette har det bare florert med så mye kjærlighet i alle kanaler at vi ikke kan gjøre noe annet enn å kjenne oss så varme i hjertene våre at vi nesten er glohete. Tenk hvis alle alltid spredte kjærlighet på den måten…
Men det får jeg skrive mer om i et annet innlegg. For nå lever vi på all kjærligheten fra de siste dagene ♥ Helgeklem fra oss.
