Noen ganger må det en Bremnes til for å minne meg på hvor godt jeg har det. For som Lars er jeg også «en drømmer som bestandig ønska sæ mer». Og da er det så viktig å huske på hvor mye man har, og være fornøyd. Kanskje spesielt nå i januar når julebluesen brer seg over meg, og jeg atter en gang sitter igjen med følelsen av at jeg ikke fikk gjort alt jeg skulle gjøre. At tida gikk for fort, og at jeg rett og slett vil ha mer.
Så nå gjør jeg som Lars – «I dag har æ tenkt å feire at æ faktisk eksister.» Nå får trening og dietter bare være. Likeså med tulipaner og altfor tidlige vårtegn. Mildværet får bare vaske bort snøen vår. Jeg vet den kommer igjen. Og naboene skal bare pakke bort jula. For her får den være ifred, selv om sviblene visner og klementinene tørker inn. Nå er jeg bare glad for å være. Spesielt når det er i selskap av Lars Bremnes som vi forelsket oss helt i i september når vi var på konsert med han.