Det går seg til

På torsdag når jeg hentet ned juleeskene for å finne fram litt pynt og gjøre klart for den første advensthelga opplevde jeg noe helt merkelig. Noe jeg aldri har opplevd før. Jeg hadde satt på yndlingsjuleplata mi, Sissel og Odd sin Strålande jul, og var ordentlig klar for å lage stemning. Jeg var litt sliten og trøtt etter en serie uheldige hendelser dagene før (nei dette er ikke reklame for Lemony Snicket). Men aldri hadde jeg trodd at jeg, JuleIda, skulle oppleve å plutselig bli helt tom. Helt matt. Og ikke visste hvor jeg skulle sette noe som helst (bortsett fra adventsstaken og julestjerna som jeg hadde hengt opp for en uke siden). Hvor var julegleden? Og hvem var dette mennesket som satt der framfor eskene uten å kjenne hjertet hoppe av glede når det så all den herlige pynten som var full av gode minner?

Vel det tok litt tid, så innså jeg at jeg var for sliten og dårlig. Og da spiller det ingen rolle hvilken dato det er eller hva man skulle ha gjort. 1. desember kommer alltid uansett. Uavhengig av alt annet. Jeg kunne ikke tvinge dette fram. Det får bli det det blir tenkte jeg. Men heldigvis fikk jeg spredt litt små ting rundt omkring, sånn som julebjella som jeg er blitt så glad i. Og ved siden av den sto det litt vintergrønt fra før av.

Og adventskalenderen kom seg på plass. Litt senere enn planlagt, noe redusert og ikke fulltallig med pakker siden kjæresten er helt utslitt etter alt for mye jobb den siste tiden. Jeg tror det var da skuffelsen virkelig tvang seg fram. Jeg hadde jo senket forventningene. Men adventskalenderen stolte jeg på. Jeg var så lei meg. Følte at dette bare gikk helt skeis. Og det var uten tvil den dårlige formen min som forsterket reaksjonen.

Heldigvis klarte jeg til slutt å ta meg sammen å gjøre det eneste rette. Sove, hvile og si til meg selv at det ikke var så ille selv om det ble langt fra sånn som jeg hadde planlagt. Jeg måtte minne meg på at mange av tingene var kommet på plass. Sånn som ny juleduk i hus og masse fint fløyelsbånd til å pakke fine julegaver med.

Og både julestjerna og adventsstaken lyste lunhet over oss.

Jeg hadde jo tilogmed fått levert fra meg den første julegaven. En veldig viktig julegave også. Og selv om jeg ikke hadde kommet meg til blomsterbutikken for å kjøpe de blomstene jeg bruker å ha, så hadde jeg jo fått en nydelig rød julestjerne fra min gode Disneyvenninne. En blomst som ikke bare står å minner om jul, men også om et fantastisk vennskap.

Så her måtte jeg endre fokus! For sånn er livet. Det blir ikke alltid som man har planlagt, men man må gjøre det beste ut av det som er. Og det man har. Og jeg har jo sååå mye!

Jeg er fortsatt helt utslitt og tom for energi. Klarer ikke så mye, og prioriterer å sove masse nå. Julegleden er et stykke unna, men heldigvis har vi jo mange dager igjen i desember til å gjøre det bedre. Det går seg nok til.

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *