Kroatiaferie på øya Šipan

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men så verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å «komme hjem» når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!