Kroatiaferie på øya Lopud

Tenk at vi skulle få en oss ferietur til favorittferielandet vårt (foruten England da) i år også. Utsiktene for å komme seg til varmere strøk var heller dårlige på begynnelsen av sommeren, så når vi endelig bestilte billettene utbrøt både jeg og kjæresten et lite gledeshyl. Men siden vi var litt sent ute denne gangen, var Hotel Božica som vi er så glad i nesten fullbooket. Vi var derfor «tvunget» til å dele opp ferien med halvparten av tiden på naboaøya Lopud. Men det kan jeg love dere var en fin opplevelse, for Lopud er virkelig en vakker øy – med gamle stenhus, frodige trær og vakre blomster.

Men hotellet vi bodde på var en stor kontrast til resten av øya. Lafodia er nemlig et stort resort-hotell med hele 180 hotellrom, fordelt på åtte etasjer, med 4 restauranter, egen strand og eget spa. Egentlig litt for stort for oss, men overraskende rolig likevel. Det mest «bråkete» var nok frokosten, hvor det fort kunne bli en del kø. Men den private stranda var kjempefin og hele hotellområdet var så vakkert konstruert med mange grøntområder.

Inkludert i rommet hadde vi reserverte solsenger og full tilgang til spaet. Og det sistnevnte benyttet vi oss av hver eneste dag. I ettertid føles det som jeg lå i bløtt nesten gjennom hele ferien – enten på stranda, i et basseng, eller i et boblebad. Jeg har vel fortalt dere at jeg er en skikkelig badenymfe?

Det som er så spesielt med Lopud er at hele øya er bilfri. Så her fikk man ta apostlenes hester i bruk, men det var bare koselig. Og det var ikke så mange veier heller. Bare noen få små og «hovedveien» langs havet som ledet inn til landsbyen Lopud. Vi gikk mange kveldsturer her, forbi restauranter og lokale beboere som spiste kveldsmaten sin mens de så på solnedgangen. Noen tok seg kanskje et kveldsbad på stranda, mens andre satt inne i bittesmå stuer og så på tv mens dørene sto på vidt gap. Det var et yrende liv, men på en behagelig måte. Og jeg var både nysgjerrig og litt skamfull når jeg hadde lange blikk inn i de små husene. Denne måten å leve på er så annerledes og virkelig fascinerende.

Dette var den søteste av de fastboende på øya ♥ Så rolig og trøtt etter en varm dag. Men likevel interessert nok til å fotfølge oss noen meter når vi gikk forbi.

Katter derimot, så vi ikke så mye til. Men vi så sporene av dem i betongen. Gjennom alle dagene vi var der møtte vi kun på én pus, en fin rødstripet sånn som Bianco. Og helt ærlig var jeg glad for at vi ikke så flere katter, da det mest sannsynlig betyr at de ikke har noen «villkattproblematikk».

Å dokumentere at man dokumenterer solnedgangen er viktig!

Og solnedgangen var virkelig nydelig!

Fine dining by the sea. Men akkurat denne restauranten testet vi ikke, for vi ble alt for knyttet til den fine balkongen på rommet vårt og benyttet oss derfor mye av room service.

Husene var også lik som de på Šipan, men virket kanskje litt bedre vedlikeholdt. Jeg elsker den pitoreske stilen med franske balkonger og vindus-skodder.

Og siden Lopud også er en fiskelandsby, lå det litt garn rundt om kring. Noe som jeg syns er veldig sjarmerende.

I en av hagene hadde palmetrærne fått vokse seg ekstra høy, og bak disse palmene kunne vi skimte et gammelt ubrukt bygg som det sto Grand Hotel på. Nysgjerrige som vi er måtte vi selvfølgelig google dette, og fant ut at Grand Hotel ble bygget i 1930-årene og var med på å starte turismen til Lopud. Hotellet overlevde andre verdenskrig, men har aldri klart å komme seg på fote igjen etter krigen i Jugoslavia på 90-tallet. Men nå skal visstnok eieren av Lafodia (hotellet vi bodde på) restaurere bygget. Det er alltid artig med litt historie.

En av dagene tok vi Jadrolinijaen inn til Dubrovnik. I utgangspunktet hadde vi ikke så stort behov for å menge oss med de 10 000 (!) andre turistene som var innom der den dagen, og vi føler at vi har fått sett det meste som skal sees. Det er bare det at selve båtturen er så utrolig koselig. Også hadde vi veldig lyst å spise tapas på vinbaren vi fant året før. Så vi bestemte oss får å dra en liten tur. Dessverre oppdaget jeg fort at det gamle sjarmerende tregulvet på båten var malt over. Men det var vel for vedlikehold… Da fikk heller vi stå for sjarmen. En med hvite legger og lang rosa kjole. Den andre nøttebrun og litt mer hårete.

Mens jeg satt å speidet utover havet med vinden i håret, oppdaget jeg et stort skip. Et sånt gammeldags et som man bruker å finne inni sånne flasker. Ser du det? La oss zoome inn.

Et ordentlig flaskeskip, ikke sant?

Dubrovnik var som alltid fylt til randen, så vi fant raskt veien til den rolige og stille vinbaren. Der ventet air condition, 30-tallsmusikk og nydelige tapas.

Nydelig godt! Rett og slett!

Når vi kom tilbake til Lopud var vi så slitne og varme at vi måtte ta hjemoverturen i etapper. Første stopp – toalettet ved kaia. Andre stopp – en beach bar med skygge. Her satt vi under dette treet mens vi kjølte oss ned med pina colada og mojito. Er man på ferie så er man på ferie!

Resten av tiden vår på Lopud bestod som nevnt tidligere av mye soling og bading, men også små, koselige og romantiske kveldsturer. Og en gelato i ny og ny.

Del to av ferien kommer snart.