En tur langs Hellandsgata

Jeg har akkurat sagt hade til pappa og den snille stemora. Jeg åpner ytterdøra, kjenner den herlige Lofotlukta i nesa og går ned trappa. Målet er Lysstøperiet hvor jeg skal møte kjæresten for en koselig lunsj. Han har vært på tur på Festvågtinden.

Med sola i ryggen tusler jeg sakte ned gata. Den varmer meg godt, og jeg strekker hendene langs stråene og smørblomstene i veikanten. Til høyre for meg sitter en gammel dame i skjørt på en stol mens hun maler et stakittgjerde hvitt. Så koselig tenker jeg. Jeg går 10 meter til, og på motsatt siden av veien sitter det en gammel mann på trappa som renser gressklipperen sin. Han er nok enda eldre enn den malende damen på stolen. Det lukter nyklippet gress, og synet av den gamle mannen får meg til å smile. Jeg liker at de gamle steller og styrer på en gammeldags og rolig måte.

Jeg går videre langs gata, ser inn i mange små men frodige hager. Alle husene er så koselig her. Og mens jeg stopper opp for å beundre en hvit rosebusk kommer en gutt gående forbi meg. Han er kledd i ullgenser og har trange og oppbrettede dongerbukser. Jeg tar meg selv i å bli så overasket over at han bærer en bok i den ene hånda. Altså en bok, og ikke en mobiltelefon. Og han går sakte, tar livet helt med ro. Litt sånn som meg her jeg tusler mens jeg observerer og kjenner på stemninga.

Og stemninga er god akkurat nå. Men det er jo ikke så rart – jeg går langs Hellandsgata ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *