Endelig

Endelig er vi her! Endelig er vi kommet oss til Henningsvær, til pappa og den snille stemora. Åååå som jeg har lengtet og savnet. Vi kom hit sent sent en tirsdagskveld, og både jeg og kjæresten satte i et lite gledeshyl idét vi rundet den første svingen som viser oss denne vakre plassen. Og pappa hadde så kjærlig og omtenksomt stekt speltpannekaker og laget hjemmelaget ertesuppe med svineknoke i. Det er blitt en tradisjon for oss nå ♥

Utsikta var heldigvis like fin som alltid!

Jeg hadde tatt med meg ferielektyre, men den har jeg enda ikke benyttet meg av. Det er jo så mye som skal prates om. Så mange turer vi skal gå (eller kjøre). Og så mye vi skal se. Ting vi har sett før, og på plasser som vi har vært før, men som likevel er et must når vi er i Henningsvær. Om vi er vanemennesker… tja kanskje litt. Hehe.

Og besøk på Lysstøperiet for å spise kokospai er jo en vane vi ikke kommer bort ifra.

Allerede første dagen leverte været bedre enn samtlige dager til sammen når vi var her i fjor. Her nyter vi nydelig midnattsol utenfor Trevarefabrikken. Vel og merke med votter på, for varmen den lar enda vente på seg. Men hei, vi er jo ikke kresen. Vi bor i nord.

Inne på Trevarefabrikken var det lunt med levende lys og den beste ingefærølen jeg noensinne har smakt. Og jeg blir så glad når jeg får sånne her fine glass å drikke i.

Når vi tuslet hjem hadde vinden løyet, og det var nesten speilblankt på havet. Det var så fint at vi måtte ta en omvei ned i fjæra.

Se den vakre himmelen!

Det var så frodig og grønt over alt, men den fineste blomsten stod selvfølgelig i den bratteste skråningen. Da er det godt å ha en romantisk kjæreste som klatrer ned å plukker den for meg ♥

Langs Hellandsgata traff vi denne nydelige pusen, som hadde de største potene jeg noensinne har sett på en katt. Sikkert tre ganger så stor som Bianco sine. Men så ryktes det at dette er Henningsværs største katt, og da er det jo ikke så rart at labbene er store.

Så har vi endelig fått testet Lofotmat, og om de leverte. Både atmosfæren, servicen og maten var fantastisk! Spesielt maten. Her er kjærestens lakseburger, med dillstekte poteter.

Og jeg spiste den beste bacalaoen jeg noen sinne har smakt. Se så delikat når fisken blir servert på toppen. Altså bacalao blir aldri det samme igjen etter dette.

En kveld vi kjørte tur forbi Rørvikstranda var været så fint at vi bare måtte stoppe for å gå oss en liten tur. Se, det er nesten som syden, bare at klokka var ni på kvelden og gradestokken viste strømpebuksevær. Men jeg må si jeg var imponert over de barna som både vasset og badet. Så «hærig» er ikke jeg. Jeg var fornøyd med å nyte synet av sola, høre lyden av havet og kjenne den myke sanda under skoene.

Er det rart vi har lengtet? Endelig, sier jeg bare!