Juni

Du juni du juni du var ikke grei, du regna hele måneden slik at vi ble lei. Slik kan vi egentlig oppsummere juni – grått, vått, kaldt og trist. Vi satt praktisk talt hver dag i vinduet og ventet på sola og varmen. Håpet at monsuntiden snart var over. Og når Meteorologisk Institutt kunne fortelle at vi hadde slått den gamle nedbørsrekorden fra 1961, trodde vi at vi hadde flyttet til Bergen. Aldri før på denne tiden av året har vi måtte hente inn utemøbler og blomster på grunn av snø og «høststorm». Ja man kan si det var unikt.

Og mens vi jobbet hardt mot værmelankolien skulle livet vise seg å by på ytterlige utfordringer. Men slik er jo livet. Ingen av oss et skånet for det. Men selv om ikke alt er fryd og gammen, har man likevel alltid noe fint i livet sitt. Og gjett om vi holdt fast i det.

Vi besøkte Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri to ganger. Inne i drivhusene flommet det over av blomster i alle farger og fasonger. Det var så mye å velge i at jeg nesten ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville ha. Og der fant man iallefall sommerstemning.

Den store røde monsen på Eilertsen hadde søkt tilflukt i en plantekasse på disken. Hva annet kan en musejeger gjøre når det er vått og kaldt? Jeg var fristet til å si at jeg kjøper den røde hårete planten i eska, men visste jo at det var en liten kar hjemme som ikke ville blitt særlig begeistret for det.

På Eilertsen hadde de også de nydeligste georginene. Men med tanke på det usikre været turte jeg ikke å kjøpe de, da jeg vet at de ikke tåler for mye kulde, regn og vind.

Så hadde vi vår hittil tyngste avlevering av Bianco til dyrelegen. Vi har følt det tyngre og tyngre opp gjennom årene, men med den økende alderen og astmaen var det enda verre denne gangen. Det var mye dårlig søvn og magevondt for både meg og kjæresten i dagene før dyrelegetimen.

Men heldigvis gikk det kjempebra. Vi kunne ikke fått bedre nyheter! Samtlige blodprøver var fine (til tross for bruk av sterk astmamedisin), det var ingen forverring fra forrige lungerøntgen, og selv om det var litt begynnende FORL i noen av de få tennene Bianco har igjen, trenger han ikke å operere de ut enda. Vi var så lettet. Kjæresten konstaterte at vi faktisk var minst 10 kilo lettere (noe vi fant ut var veldig bra for sommerkoppen 2018). Så når vi kom hjem fra dyrelegen, var det tre slitne kropper som nesten kollapset i sofaen. Men selvfølgelig etter at tunfisken var fortært.

Sent sent den samme kvelden våknet kjæresten opp og puttet en frossenpizza i ovnen (frossenpizza er absolutt nødproviant i kattelivet, så sjelden spiser vi det). Og jeg var så trøtt og sliten at jeg endte opp med å spise pizzaen i senga. At jeg tillot meg å gjøre det, og attpåtil oppå hvitt sengetøy viser bare hvor sliten jeg var. Og det måtte dokumenteres. Det var den sommerkroppen…

En dag jeg hadde et ærend på UNN, tok jeg veien gjennom universitetsområdet for å se på alle de fine tulipanene. De var regntunge og mange var helt på slutten av blomstringen. Men de var litt av et syn. Spesielt de mørke som nesten ser svart ut. Jeg er så imponert over anleggsgartnerne som jobber der borte. De gjør en fantastisk jobb.

Og når kveldene var usedvanlig mørke (det var mange av disse) tente vi masse lys og koste oss med varmende te og mange episoder av Friends. Følelsen av høst var ikke veldig fjern.

Og kos ble det også når mamma var på besøk og bakte de beste brytebrødene i hele verden. Som er ekstra god med hvitost og alfalfa-spirer. Og spesielt når lukten av nybakt brød ligger over hele leiligheta.

Så kjøpte jeg en lilla oxalis som jeg har ønsket meg kjempelenge. Og Bianco var så glad for å få et liten busk ved siden av soveplassen sin. Her strekker han fornøyd på seg etter en liten middagslur. Hehe, ser dere hvor godt man matcher interiøret?

Så opplevde jeg usedvanlig mye raushet og god service fra mange kanter. Blant annet kom naboen med en nydelig avlegger av en grønn oxalis. Og når jeg hadde mistet hentelappen til en postpakke uten sporing fikk jeg hjelp av den søteste og snilleste postmannen som brukte flere timer på å lete gjennom nesten alle hyllene på posten. Jeg begynte nesten å gråte når han fortalte meg at han skulle flytte sørover. Man vil jo ikke miste en slik postmann. Og når jeg ikke fant hvit cosmos, fikk jeg en cosmos Candy Stripe gratis hos Nygård Hagebruk. Den hadde vokst seg litt for høy, men den var jo fin likevel.

Og det var mange flere rause mennesker og opplevelser. Også med bekjente og venner. Og i en grå måned med mange utfordringer varmer slike ting hjertet ekstra mye. Vi er heldige i kattelivet ♥ Og nå ser det ut som tåka letter – både på værmeldinga og i livet. Så nå er vi så klar for sommer som vi aldri har vært før. Som vi gleder oss!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *