På lørdags kveld leste jeg på nordlys.no at vi måtte nyte søndagens sol og varme, for framfor oss lå en lang periode med regn og grått vær. Det var jo både gode og dårlige nyheter, og som en ekte nordlending planla jeg dermed å stå tidlig opp neste dag for å få så mange timer som mulig i sola. Men søndag kom, og det spilte ingen rolle hvor varmt og hvor mye sol det var. Det skulle vise seg å være hardt å komme seg ut av senga.
Men desto bedre ble det når jeg endelig kom meg opp og ut i sola. Med bustete hår og morgenkåpe tok jeg med meg en bukett peoner ut i «hagen», for sommerblomstene har dessverre enda ikke så mye å by på. Så spiste jeg en deilig frokost mens jeg myste med øynene mot sola. Og ikke lenger etterpå kom mamma innom med saftige moreller. Det tok kanskje fem minutter så skjønte jeg at morellene var en bestikkelse til oss tobeinte. For jeg har nemlig innsett nå at mamma sjelden er på besøk hos oss. Hun er på besøk hos Bianco.
Og mens mamma brukte tiden sammen med Bianco, og kjæresten leste bok, koste jeg meg med litt terrasseinspirasjon. Jeg får bare ikke nok av det for tiden. Sikkert fordi jeg enda ikke har hatt muligheten å utfolde meg kreativt på vår egen veranda. Da har man behov for å «rømme» inn i drømmene hvor man kan være så kreativ man bare vil. Og akkurat denne terrassen i Boligpluss kunne nesten ha vært innredet av meg.
Bianco satt mesteparten av tiden her. For ved siden av utesofaen står nemlig den etterlengtede gressbøtta. Nå om dagene handler alt om den. Og ved siden av Bianco satt mamma/mommo og plukket gress til den heldige lille kattepusen. Han har jo ikke så mange tenner igjen nå, og da er det ikke så enkelt å spise kattegresset før det vokser seg langt. Men mommo fikser alt. Heldige Bianco som er så elsket ♥
Og idet sola forsvant fra verandaen begynte det blåse litt, og da føltes det egentlig helt greit å trekke inn. Det var uansett varmt nok til å ha verandadøra stående åpen i mange timer – noe som gjennom hele oppveksten har vært synonymt med sommer. Jeg elsker å kjenne den gode og friske sommerlufta inne. Så skiftet jeg til sommerlig hvitt kreppsengetøy på senga. Følte meg inspirert av varmen, og kom plutselig på at jeg hadde ferskener liggende i kjøleskapet. Ved siden av melon er fersken min favoritt-sommer-frukt.
Så varte det bare en dag, og ikke så mange timer. En liten smak av sommer. Men når man har levd i et slags grått og regnfullt tåkevakuum så lenge som vi har, skal det ikke så mye til for å kjenne lettelse og glede. Vi er litt sånn her oppe i nord at vi fort kan si at sommeren kom på en søndag i år. Men gjett om vi nøt den! Og forhåpentlig kommer det mer etter hvert.
Lillemor hadde heller ikke så mye å skryte av i tanndepartementet på sine eldre dager. Men kattegress måtte hun ha. Hun nibblet og dro alltid i gresset før hun spiste tørrfor. Og ble lett panisk hvis jeg tok bort gresset for å vanne eller sette ut ei ny skål. De er spesielle disse pelsbarna. Ikke rart man blir glad i dem.
Hehe, æ ser det før mæ 😉 Herlige Galadriel. Ja det e utrulig kor glad man kan bli i dæm!
Så koselig <3 Selvom jeg ikke er fra nord, har jeg bodd ett par år i Trondheim og kjenner også veldig på det at jeg er redd for at "dette er sommeren", man tenker alltid, "det er jo bare juni", men plutselig er hele juli kald. Derfor får vi nyte det vi får! Bare sånn i tilfellet.
Huff, ja kjæresten sa her om dagen at han frykter at sommeren aldri kommer. Og langtidsvarselet gir ikke akkurat grunn til å rope hurra. Også har flere av blomstene begynt å bli årstidsforvirret. Tante Solbærbusk har fått gule blader og spireaene sin blad er rødgule i kantene. Men man må jo bare hole motet oppe 😉 Og som du sier – nyte mens man kan.