17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra «festfølelse». Ble det ikke fint?

Ute i «hagen» hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gange ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?

10 Comments

  1. Suzanne

    Nam, nam, der sku æ ha vært. ?? Æ hadde en veldig fin 17. mai i Oslo, men det ble ingen hjemmelaga kake.? I dag derimot blir det eplekake og kongelig bryllup.?

    • Ida

      Ja du skulle ha vært her Suzanne ♥ Du sku fådd så mye kake du bare hadde klart å spise 😉 Kor artig at du også e i bryllup i dag. Her e det te, scones og lemon curd på menyen. Goklem.

      • Suzanne

        Ahhh, høres himmelsk ut! Det var altså et så utrolig fint bryllup. Det e faktisk mitt favorittbryllup blant de kongelige. Æ elska det. Klæm rett tilbake :-*

        • Ida

          Ja æ syns det va et nydelig bryllup! Mer avslappa enn mange av de andre. Åsså vistes kjærligheta mella brudeparet så godt 😉

  2. Altså: perfekt! Etter at jeg flyttet hjemmefra (for 8 år siden altså) har jeg syntes 17.mai er litt vanskelig, det er liksom en familiedag, men når man ikke har familiedagen blir den litt «tom», i studenttiden ble den jo fylt med alkohol, og det likte jeg ikke så godt det heller. I år kom den litt brått og bardust, og vi vurderte å bare «drite i den», men jeg elsker korps og vet jeg bare hadde blitt lei meg hvis jeg ikke gjorde noenting. Men din 17.mai så veldig koselig ut og neste år skal jeg ta litt inspirasjon fra den. Jeg sliter sånn med å akseptere at det er greit at ting ikke er som det var når jeg var liten og det er lov å bare slappe av litt også.

    • Ida

      Hehe, det er akkurat som å høre meg selv. Jeg sliter også veldig med å godta forandringer (som faktisk er en naturlig del av livet). Men heldigvis har vi funnet en type feiring som passer for oss nå. Jeg tror det er 7 år siden sist jeg tilbrakte 17. mai i byen, og jeg ble rett og slett sliten og lei. Da begynte jeg heldigvis å tenke at jeg skulle gjøre det som passet meg best, og ikke bry meg så mye om hva som var før og hva som ble forventet av meg. I flere av de første årene jeg tilbrakte tiden hjemme brukte kjæresten likevel å dra til byen på formiddagen, men de siste årene har han også følt behov for mer ro. Hehe, det er vel alderen 😉 Men vi koser oss veldig selv om vi tar det rolig. Pynten er der, kakene er bakt, stemninga på tv-en er kjempefin, naboene har hengt opp flaggene, og man ser stadig fine bunader gående forbi utenfor. Jeg tenker oftere og oftere at det er viktig å gjøre ting på «sin måte». Da blir man lykkeligere, rett og slett ♥ Og noen ganger det kanskje å droppe hele greia og bare ta seg en fridag og gjøre noe annet. Klem til deg Mathilde Nicoline.

      • Ja! Sin måte! Men det er litt vrient å finne ut av det… Hva som er sin måte! Jeg prøver å lære samboeren min det også, for han føler så forventningspress fra alle kanter. Vi er vi og ikke alle andre, ingen skal bestemme hvordan vi skal feire 17.mai (eller jul, eller på påske, eller sommerferie)
        Klem til deg og!

        • Ida

          Ja, noen ganger tar det litt tid å finne ut av hva som passer best for en selv. Men så bra at dere er på vei dit da 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *