Søndag med virus, lydbok og te

Hei søndag, og hei kjære lesere. I kattelivet tilbringes dagen i senga for her er ikke formen helt på topp. Lørdags formiddag måtte jeg innrømme det for meg selv – noe motvillig. Jeg hadde nemlig fått noen basselusker om bord. Jeg hadde kjent det tidligere i uka, var varm i ansiktet, slapp i kroppen og hoven i halsen. Jeg er bare så ekstremt dårlig på å godta det. Dårlig på å holde meg helt i ro. Dårlig på å være syk rett og slett. Sånn har jeg vært helt siden jeg var lita. Stakkars mamma og pappa som jobbet iherdig for å forklare meg at jeg måtte ta det med ro selv om jeg følte meg litt bedre. Men lille Ida syntes det var så kjedelig å være syk og måtte opp å leke. Resultatet ble alltid at jeg ble dårlig og måtte krype opp i senga igjen. Nå i en alder av 32 år skulle man vel tro at jeg hadde lært…

Åkei, så er jeg ikke helt der enda, men det blir stadig bedre. For til tross for en enorm trang til å gjennomføre to-do-listen min i går, klarte jeg heldigvis å roe ned etter at jeg hadde tatt bilder av mine siste bruktfunn og fått de ut på bloggen. Og da tilbrakte jeg resten av dagen horisontalt på sofaen. Også må jeg bare tilføye at det er godt at været er surt, kalt og vått i helga. For når det er sol er jeg enda dårligere på å holde meg i ro.

Men i dag er det senga som gjelder. Og det er Biancokos, lydbok, smertestillende halstabletter, og te jeg vil ha. Og det er så godt å ha verdens snilleste kjæreste som lager te til meg. Som kommer innom soverommet innimellom å spør om det er noe godt han kan friste med. Ja, takk! Gjerne en kopp te.

Og selv om jeg må holde senga i dag gjør jeg det beste ut av situasjonen. Jeg gjør som boka jeg hører på nå – et forsøk på å være lykkelig. Jeg har lagt meg til rette i senga, med hodet hvilende på den myke puta og øynene igjen, mens ordene fra lydboka gjør at jeg drømmer meg bort til Italia hvor handlingen finner sted. Og egentlig trenger jeg ikke mer enn kjæresten og Biancopusen for å være lykkelig, men legger man til noen kopper te og fine ord blir det som «the icing on the cake». Det lille ekstra som dere som leser bloggen min vet at jeg er så glad i. Ha en fin søndag alle sammen ♥

2 Comments

    • Ida

      Så fint sagt Mathilde Nicoline ♥ Takk skal du ha! Jeg er heldigvis på bedringens vei nå. Men tar det sakte som en slags lærdom fra barndommen 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *