Rett før påsken kjøpte jeg en pose Bridge Blanding på halv pris. Datoen var ikke dårlig, så jeg tror de bare skulle slutte å selge den. Og siden jeg har vært veldig nysgjerrig på denne blandingen noen år nå, var det jo flaks at jeg fant den til halv pris. For jeg hadde nok aldri betalt 80 kroner for den på fullpris. Er det bare meg eller det mye penger for en pose med godteri?
Men denne gangen ble altså posen med hjem. Og jeg har hatt lyst å smake Bridge Blanding i mange år nå. For det ser jo så godt ut. Det er sikkert minst 20 år siden jeg smakte det sist, og for den unge kattelivfrøkna var Bridge Blanding noe bare gamle folk spiste. Og jeg syns å huske at de ofte hadde det stående i en skål på et sidebord ved sofaen. Det stod liksom framme hele tiden. Og dette var bare hos gamle folk. Storebror har de samme minnene.
Det jeg også husker veldig godt, var at jeg egentlig hadde et elsk og hat-forhold til Bridge Blanding. For der stod den å lyste mot meg i skåla, og så ut som noe av det beste i hele verden. Også tok jeg en bit, også smakte det blæ. Men de rosa bitene likte jeg alltid. Hvem liker vel ikke Operamints? Men jeg kunne jo ikke pukke ut alle de rosa, såpass høflig var jeg. Nei det var almen kunnskap at man skulle ta en neve fra skåla, slik at symmetrien av de forskjellige bitene kunne opprettholdes.
Så da satt jeg der å spiste noe seigt med mørk sjokolade, og mandler med knasende skall rundt. Alt for noen biter Operamints, og for at det så så godt ut. Jeg følte meg nesten lurt. Og jeg lærte aldri. Ikke før etter jeg ble 10 år. Og siden da har jeg ikke spist det. For en traumatisk barndom! Det må være toppen på uflaks å få godteri som smaker vondt. Haha, neida jeg tuller bare. Dette er jo tydelige tegn på at vi hadde det mer enn godt nok.
Og selv om smakene av disse bitene som jeg ikke likte fortsatt sitter friskt i minnet, syns jeg Bridge Blanding ser så godt ut. Og endelig etter alle disse årene fikk jeg smakt det igjen. Og vet dere hva? Jeg likte faktisk flere av de bitene som jeg ikke var så begeistret for i barndommen. Både lakris og de mørke som er seig inni. Men ikke alle var like gode. Det skal vel godt gjøres å like alle. Men en konklusjon fikk jeg iallefall gjort, noe som forklarer mye om barndommens opplevelser – nemlig at dette er ordentlig voksengodteri. Med ordentlig voksne smaker. Så da får jeg vel noen voksenpoeng nå, eller hva?
Håper dere alle får en kjempefin helg! Med eller uten Bridge Blanding i skåla 😉
