Lately

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.