Takknemlighetslista

Det er fredag, det er helg, og for mange har påskeferien allerede begynt. Vi er ikke helt der enda, men vi har fått påskeliljer i hus, handlet litt påskesnop, og krimmen er i boks. Planen er å handle påskematen og pynte litt i løpet av helga. Også håper jeg at jeg rekker å lage lemon curd og fikenmarmelade.

Det er så mye som skjer i helga. Ikke nok med at det er klokkestilling tilbake til sommertid (som tar fra oss en hel times søvn), så er det også Earth Hour i morgen, og både palmesøndag og vaffeldagen på søndag. Palmesøndag er egentlig ikke en spesiell dag for oss, men jeg liker å tenke at påsken starter da, og ønsker meg derfor en rolig dag. Vi har planlagt å spise pinnekjøtt til middag, så da tror jeg ikke vi orker å lage vaffelkake.

Men Earth Hour er viktig for meg, så det skal markeres. Og det blir nok en fin helg til tross for mange planer, selv om jeg trives best med rolig tempo i helgene. Men uansett kan man ikke si annet enn at livet er godt. Og dette er det jeg er ekstra takknemlig for akkurat nå:

 Påskeferie.
Saftige blodappelsiner.
Lange lyse dager og masse solskinn.
At den snille stemora mi skal strikke meg en Frøkengårdkofte.
Frodige blomsterbuketter i hvitt og ferskenfarget.
At jeg stadig husker på gode barndomsminner som jeg nesten hadde glemt.
Å snakke med pappa i telefonen i to og en halv time.
At Bianco prater mer enn før. Det er så koselig med alle de søte lydene han lager.
Å ha skapet fullt av te – spesielt favorittene mine.
Glow på Netflix. Jeg ELSKER jo 80-tallet!
At det er lyst ute når jeg våkner.
Snille og generøse svigerforeldre som tar oss med på restaurant.
Scrabble, Cluedo, Ryktet går, Alias og Ticket to ride.
Lange frokoster med gode samtaler.
Hyggelige naboer.
At en av mine beste venninner prioriterte tid med meg når hun kom på Tromsøbesøk – selv om timeplanen hennes egentlig var full.
Smertefrie dager (dette er sannelig ikke noe man skal ta for gitt).
Roen som oppstår når snøen kommer dalende ned.
At kreativiteten aldri forsvinner, selv om den i perioder må tvinges litt frem.
Og det aller viktigste – kjæresten og Biancopusen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *