Frøken inneaktivitet

Frøken inneaktivitet – det er meg det. For selv om jeg har vokst opp med en pappa som tok oss med på fisketurer og teltturer flere ganger i uka (og jeg elsket det), har det aldri vært tvil om at det var når jeg satt inne med tegnesaker, broderi, stoff eller lim at jeg virkelig var i mitt ess. Da satt jeg ofte i timesvis. Og jeg trengte ikke å ha noen sammen med meg. Så lenge jeg fikk være kreativ, var det det viktigste. Og både sløyd og kunst og håndverk var favorittfagene mine på grunnskolen. Ikke rart jeg valgte samme retning på videregående.

Og med årene har jeg nok blitt enda mer «Frøken inneaktivitet». Jeg har fått smaken på å strikke (dog veldig enkel strikk), og jeg syr enda mer enn når jeg var lita. Jeg maler bilder på lerret, lager kort, og både skap og skuffer rundt om i leiligheta er fylt med diverse materialer. Faktisk har det blitt så mye materialer nå at jeg har problemer med å huske hvor alle de forskjellige tingene er. Og det er ikke så rent sjelden jeg må åpne maaange esker eller skap for å finne akkurat det jeg leter etter. Hvorfor er det forresten sånn at det du leter etter alltid ligger i den siste eska/skuffa/skapet du åpner?!?!? Det slår aldri feil!

Men tilbake til inneaktivitetene. Kjæresten snakker ofte om de første årene vi var samboere. Da var det nemlig mang en gang han våknet etter å ha sovnet på sofaen en lørdagskveld, at jeg satt å holdt på med noe kreativt – enten på stuegulvet eller ved kjøkkenbordet. Og det lå alltid stoff, silkebånd eller maling og lerret utover hele gulvet. Og sånn satt jeg til langt ut på natten. For jeg har alltid hatt litt «Picassotendenser» i slike stunder. Glemt å både spise, sove eller gå på do. Det viktigste var å ferdigstille produktet. Det er så koselig at han tenker så ofte på disse gode minnene. For dette er jo en så stor del av den jeg er.

Jeg har jo nevnt for dere tidligere at det er høsten som er min aller mest kreative tid. De mørke kveldene med ruskevær, stearinlys og tekopper. Denne høsten ble det dessverre ikke sånn. Og det er nok mange årsaker til det. Mest for at Bianco ble syk, men kanskje også litt for at symaskinen min skranter litt. Den må nok en tur til symaskinlegen. Men det er også litt for at jeg alltid må finne fram og rydde bort alt av utstyr når jeg skal være kreativ. Jeg sitter nemlig fortsatt ved kjøkkenbordet eller på stuegulvet. Og det er veldig koselig det, men det er mye jobb å rydde opp etterpå. Både kjøkkenbordet og stuegulvet skal jo brukes til andre ting ellers i uka. Derfor står et hobbyrom høyt på ønskelista mi. Et rom som jeg kan forlate midt i et syprosjekt – med stoff utover hele gulvet. For så å kunne fortsette på syprosjektet når jeg vil, uten å måtte lete alt fram igjen. Jeg vet at dette egentlig er et luksusproblem, men ååå det hadde gjort alt så mye enklere for meg. Og det er jo lov å ønske seg har jeg hørt…

Men selv om jeg ikke fikk gjort så mye i praksis i høst, var ideene og planene fortsatt veldig mange. Så derfor håper jeg nå på en litt mer kreativ senvinter/vår. Vi har enda noen måneder igjen før kreativiteten brukes mest på blomster og hage. Også har jeg jo flere påbegynte prosjekt – blant annet et lappeteppe, en liten puff, handleposer i stoff, og strikkede hånduker til kjøkkenet. Så nå krysser jeg fingrene for litt mer kreative kvelder framover. Bedre sent enn aldri.