Å ta seg tid

Å ta seg tid til å skrive noen ord til familie og venner nå ved slutten av året kan bety så mye. Ikke noe digitalt som er raskt og «hverdagslig», men heller et gammeldags kort eller et brev. Skrevet med en penn og av en hånd. Å rett og slett gjøre en anstrengelse for noen andre enn seg selv. Det er så mye kjærlighet i det. Det kan være så enkelt som å bare ønske noen en god jul, eller kanskje man forteller litt om året som er gått. Uansett utforming, så er det en ting som alltid gleder mottakeren. Og da gleder det jo avsenderen også.

Nå er det riktignok bare en dag til siste frist for å sende juleposten. Så denne oppfordringen kom litt senere enn planlagt. Og vi er nok mange som fikk litt for mye å gjøre, og dermed ikke har sendt noen ord til de vi er glad i. Selv gikk jeg på den samme smellen i år som i fjor – jeg rakk det ikke. Derfor skal jeg innføre som ny juletradisjon fra og med neste år, at julekortene skal skrives og sendes i slutten av november. Før det blir for mye å gjøre, og mens det enda er så rolig at jeg får tid til å sette meg ned å skrive noen velvalgte ord. Og at jeg samtidig kan kose meg med det. Det er nemlig mye kjærlighet i å ta seg tid.