I begynnelsen av denne uka hadde vi snøstorm. En ordentlig god gammeldags snøstorm. En sånn der det snør og snør vannrett i flere dager, og man kan se høydeforskjellen på bakken på bare noen få timer. Der snøen legger seg tungt på trærne, men også opp langs vegger og tak. Som jeg frydet meg! Jeg pakket meg inn i pledd og dyner i senga sammen med Bianco, drakk te, leste bok og så ut av vinduet nå og da for å passe på at det fortsatt snødde. Jeg vet jo nemlig hvor fantastisk fint det blir etterpå, og benyttet også anledningen til å nyte varmen og lunheten inne mens det herjet ute.
Disse snøstormene som var helt vanlig hver eneste vinter i barndommen er ganske sjeldne nå. Så sjelden at jeg ikke engang husker sist vi hadde en slik en. I romjula for tre år siden snødde det en del, men ikke så mye. I påsken for 5 år siden falt det ganske mye snø på kort tid. Men det hjalp jo ikke, for det var jo feil høytid. Lengselen etter ordentlig vinter med masse snø i desember har vært stor de siste årene. Så da skjønner dere at all denne snøen som nå er kommet, er kjærkommen for den snøelskende kattelivfrøkna. Det begynner å ligne på barndommens november og desember. Og det sier jeg ikke nei takk til. Så gi meg en snøstorm. Eller egentlig flere. Det blir jo bare helt magisk etterpå. Se bare på dette stemningsfulle grantreet vi kjørte forbi for noen dager siden. Hvis man ikke får julestemning av dette så vet ikke jeg…
