Første søndag i advent

Det er første søndag i advent, og vi har dalende julesnø og hvilepuls. Det er så deilig, for alt er så rolig og stemningsfullt. I natt satt jeg i soveromsvinduet og så på stillheten. På alle de vakre julestjernene og adventsstakene til naboene våre. Av og til kan jeg føle at vi bor for mange for tett. Men akkurat i slike stunder – når det florerer av julelys i mørket – ja da setter jeg pris på å ha hver eneste nabo så nær. Også så jeg på snøen som la seg tettere og tettere på bakken. Snøen som jeg er så glad i. Som gjør alt så lyst, rent og fint. Og ikke bare ute, men i hodet og i hjertet også. Så tenkte jeg på Anne Grete Preus som synger «Det snør himmelsk korrekturlakk». For en fin tanke – at snøen korrigerer bort.

Jeg pyntet til advent allerede for en liten uke siden, så stemningen var satt med en gang vi våknet. Det fortsatte å dale ned «himmelsk korrekturlakk» ute, og snøen pakket oss liksom lunt inn selv om vi satt inne i sofaen iført morgenkåpe. Det var som bestilt. Og sammen med english breakfast og Poirot, kunne vi ikke fått en bedre start på denne første søndagen i advent.

Bianco fant sin plass i et par lyserosa pumps jeg hadde hatt framme når jeg skulle finne antrekk til julebordet. Han er like glad i sko som meg. Men så heter han jo Bianco. Vi pakket opp adventskalendergavene fra luke en, to og tre etter frokost. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å pakke de opp før nå. Og min første pakke i år var så fin at jeg vegret meg for å pakke den opp. Jeg tror det er den fineste pakken som noen sinne har hengt på den adventskalenderen. Det var rene luksuspakken – både utenpå og inni. Jeg fant også fram den bittelille glass-adventsstaken jeg brukte å ha på nattbordet i barndommen. Hehe, jeg var nok JuleIda allerede da. Opptatt av å gjøre det så koselig som mulig.

Når ettermiddagen kom var det julegrantenning rett utenfor stuevinduet vårt. Vi har alltid vært med på den, men i år valgte vi å tenne lys i lyktene på verandaen, beholde morgenkåpene på og bivåne det hele fra sofaen. Det kjentes så rett å gjøre det sånn akkurat i dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *