November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke så ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥