I dag er det dyrenes dag, og det feirer vi med en boks Sheba tunfisk og en hel kavalkade med kattebilder. Jeg elsker å ta bilder av dyr, og da spesielt av katter. Ble du overrasket? Hehe, det kan jeg ikke tro! Derfor var det selve lykken når det støtt og stadig dukket opp fine katter i gatene i Kroatia. Disse kattene er helt spesielle. De er så vant med turister og bråk at de rett og slett kan ta ettermiddagsluren midt i en travel handlegate.
Jeg lurer bestandig på hva hver katt heter, hvor den bor og hvordan personligheten er. Er dette Rasmus? Som sitter på apotektrappa og venter på at eieren skal bli ferdig på jobb, slik at de kan gå hjem sammen og se på tv i sofakroken?
Og kanskje dette er Mira som hver dag trasker ned til kaia for å vente på at dagens fangst skal komme på land? Kanskje fiskeren Andrej alltid deler på godene med Mira. Og prater til henne, mens hun mjauer vennlig tilbake. Ja, jeg lurer veldig på kattenes historie. Og jeg ønsker selvfølgelig at de alle har et godt hjem og er like elsket som Bianco er. Dessverre vet jeg at det ikke alltid er slik…
Det var nok en del villkatter i Kroatia. Og noen ganger er det ikke så lett å se forskjell på hvem som har eiere, og hvem som må klare seg selv. Hvem som må leve av at turistene mater dem. Noen manglet en flik på øret, og andre hadde litt skitt i pelsen. Men det er ikke bare «villkatter» som slåss og blir skitten. Eller som tigger mat.
Men denne fine pusen var garantert ikke en villkatt. Med halsbånd, og så harmonisk og avslappet som man bare kan bli. Jeg kom gående opp en de mange hundre stentrappene i Dubrovnik, og plutselig lå den bare der å sov på trappegelenderet til høyre for meg. Så fredelig og så utrolig vakker. Jeg er nok ekstra svak for røde katter ♥
Denne pusen visste nøyaktig når det var middagstid i restauranten. Smartingen!
Se så fin! Det er sannelig mange fine katter i Kroatia! Hvordan feirer du dyrenes dag?
