Mors gaver er en aldeles nydelig bok jeg anbefaler på det varmeste. Den har både varmet hjertet og fått meg til å gråte opptil flere ganger. Det er Cecilie Enger som skriver om når hennes egen mor fikk alzheimers og hele prosessen rundt dette. Samtidig som moren glemmer familien sin og flytter inn på sykehjem, må Cecilie og søsknene gjennomgå alle tingene i huset som nå skal selges. Det er en tung prosess, og i denne oppryddingen finner Cecilie flere bøker med lister i. Julegavelister som hennes mor har skrevet over alle gaver som er fått og som er gitt gjennom fire tiår. Mens hun gjennomgår disse listene i boka kommer minnene frem, og vi får høre flere familiemedlemmers historie. Det blir på en måte som mange små fortellinger i den store fortellingen. Boka flyter fint mellom julegavelistene som frembringer disse små fortellingene om kjente og kjære, og nåtiden da hun må takle situasjonen med sin syke mor. Sorgen, tapet og minnene.
Det som er så fint med denne boka er at det de fleste kjenner seg igjen i så mye. Om man ikke har opplevd alzheimers eller demens på nært hold i livet, så har man iallefall opplevd å miste noen man har kjær. Minner som kommer tilbake, vemod over hvor fort tiden går eller forandringer på godt og vondt. Selv ble jeg veldig tankefull underveis mens jeg leste, og jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive med alle julegavene jeg også. Samlet på et sted. Uansett, les Mors gaver. Den er bare så fin!
