Jeg sier som Helene Bøksle – Du må ikkje sova, det her er den natta vi har. Og sånn har jeg det nesten hver natt gjennom hele sommeren. Jeg har så vanskelig for å legge meg når lyset er så magisk og stillheten samtidig rår. Denne unike kombinasjonen har jeg elsket helt siden jeg var lita jente. Jeg elsket når pappa tok oss med på fisketurer, og vi kunne være våken så lenge vi ville. Pusle i fjæra, fiske, eller spille kort inne i teltet. Og som tenåring elsket jeg å sitte ute på verandaen og prate med søskenbarnet mitt til langt ut i morgentimene. Drikke den ene tekoppen etter den andre, og tvinge seg til å holde seg våken for at natta aldri skulle ta slutt. Man hadde jo så mye man skulle prate om. Eller bare å ligge våken i senga med vinduet helt åpent og høre på sommernattas magiske lyder. Det har alltid gitt meg en slik unik ro innvendig. Og det er en helt egen stemning på sommernatta i Nord-Norge. Den må liksom utnyttes når den er her. Er det flere som har det sånn?
«Du må ikkje sova, det her er den natta vi har»
