Julibuketten ble et resultat av mange gavmilde grøfter i Lofoten, og en ekstremt snill og tålmodig kjæreste. Kan du stoppe her, kan du stoppe der, og dette blir siste gang jeg lover, var setninger som ble hyppig brukt på denne kjøreturen. Og det var med livet som innsats jeg manøvrerte gjennom grøfter med høyt vått gress i ballerinasko, og biler susende forbi i 80 km i timen. Men hva gjør man ikke for å få akkurat de blomstene man har lyst på!
Jeg syns nesten Lofoten har enda bedre utvalg av markblomster enn området rundt Tromsø. Og da er det enda artigere å plukke og lage buketter. Blomstene som havnet i julibuketten er rødkløver, prestekrage, vendelrot, både hvit og rosa ryllik, og en hvit småblomstret staude som stod ved enden av hagen til pappa og den snille stemora. Jeg er ikke sikker på hva den heter, men den minner om høstfloks.
Se så fint buketten står i kjøkkenvinduet – med skjærgården i bakgrunnen. Og oppi pappas gamle krystallvase som jeg serverte saft i når jeg var lita. Dobbel opp med minner. For jeg husker så godt hun lille jenta som både lekte vertinne, og som var så glad i å plukke blomster. Og hun er jo fortsatt her – hun er bare ikke så lita lenger ♥
