I mai fant jeg fram mine grønne fingre, og sådde pyntekorg. Eller cosmos som det egentlig heter. Mens snøen lavet ned ute, forberedte jeg litt sommer.
Bianco var selvfølgelig med. Han elsker når jeg legger ting utover gulvet. Og da skal det luktes og utforskes i alle kriker og kroker. Og jord er alltid spennende.
Frøene ble sådd, og jeg kjente en umiddelbar utålmodighet. Jeg ville at de skulle vokse til planter med en gang. Men det er jo det som er fint med naturen. Alt tar den tiden det tar.
Etter 3 til 4 uker var de blitt ganske store, og mer enn klar for å bli priklet. De ble flyttet over i større beger. Jeg satte flere planter sammen, noe blomsterkyndige garantert blir å arrestere meg på. Men jeg hadde litt plassmangel, og måtte bare gjøre det sånn. Dette er faktisk første gang på over 10 år at jeg sår planter selv. Og jeg merker at det er uvant.
Mens jeg satt på stuegulvet å priklet, kjente jeg en helt unik ro i kroppen. Det er virkelig sant – at hagearbeid og blomster er sunt for kropp og sjel. Beroligende på alle måter. Det er noe med å kjenne jord mellom fingrene. Og å gjøre noe naturlig.
