Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.
Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.
Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.
Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.
Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.
17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!
Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.
Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.
Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.
I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.
Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?
