Papirdukker

En gang jeg var på besøk hos pappa og den snille stemoren min, dukket disse fine papirdukkene opp mens vi lette etter noen av mine gamle tegninger. Jeg var umiddelbart helt henrykt over hvor fine de er. Se på de! Er de ikke nydelige? Tenkt at stemoren min satt som liten jente å lekte med disse. For mange, mange år siden. Jeg husker at jeg også hadde papirdukker. Men de var ikke i nærheten så fine som dette. Og hva kan vel en liten jente ønske seg mer av når man har så fine papirdukker? Jeg ser for meg den tiden, da lykken var komplett for små piker så lenge de hadde papirdukker. Jeg håper og ønsker så inderlig at barn i dag, klarer å glede seg over så enkle men så fine ting. Og det tror jeg de vil gjøre – bare vi gir de sjansen til det.