Jeg var vel fem-seks år når jeg hadde mitt første møte med denne herlige lille detektiven. Pappa var veldig glad i å se filmer med Poirot. Og mens pappa så på Poirot-film, satt lille Ida ved siden av på stuegulvet og lekte med tekoppsettet sitt (som dere skjønner var jeg tidlig interessert i te). Jeg husker så godt at jeg umiddelbart bemerket meg den fine og spesielle kjenningsmelodien. Jeg reiste meg opp, satt meg på sofakanten og lurte på hva slags rar mann som var på tv. Han var jo så liten og merkelig. Med denne snurrebarten og disse rare skoene. Også gikk han så rart. Men det fenget meg likevel. Det var noe med denne mannen som ga meg en god følelse tvers igjennom. Jeg likte han. Og fra akkurat det øyeblikket har Poirot vært en stor del av livet mitt. Og jeg er så utrolig glad i han. Han er som en slags venn som jeg treffer nå og da, bare at det er på film.
Og det er ikke rent sjelden at vi «treffes» heller. Jeg vil tro at jeg ser ihvertfall en Poirot-film i uka. Typisk er at vi ser Poirot når vi spiser english breakfast på søndagene. Det har nesten blitt en tradisjon. Men vi kan også se de på lørdagskveldene, og de siste ukene har jeg sett mye Poirot på ettermiddagene på NRK. Og nå kommer påsken med stormskritt. Og i vårt hjem er det ingen påske uten Poirot! Så nå framover skal jeg nyte litt ekstra tid sammen med denne elskbare belgiske detektiven som aldri slutter å glede meg med sine «little grey cells» og «order and method». Han er virkelig «the greatest detective», som han selv sier med en passende selvsikkerhet. Poirot er nemlig ikke bare veldig smart, han er også humoristisk og veldig omsorgsfull – men på sin egen måte. Ja han er han noe helt for seg selv. Og sammen med sine medkarakterer Captain Hastings, Miss Lemon og Chief Inspector Japp, skapes en stemning så god at jeg lover deg at du blir hekta. Det er den beste av den beste feel-good. Så har du ikke sett Poirot enda, så anbefaler jeg det veldig. Kanskje du også får deg en ny venn 😉
«When one is unique, one knows it»
Line Berg
Duuu,det er vel mye mer en fem-seks år siden du oppdaget Poirot?
Ida
Hehe, ja det blir jo nån år, når æ har elska han Poirot sia æ va fem-seks år 😉 ^_^ 😀
Litt av påsken - Et katteliv
[…] det var flere kjente fjes på tven i påsken. Jeg kan nesten ikke huske å ha sett så mye på Poirot før på en og samme gang. Tror vi så minst to episoder hver […]