Den som venter på noe godt…

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, heter det. Og det er sannelig helt rett. Fra første stund jeg så denne nydelige blå blondekjolen fra Asos, ble jeg helt forelsket. Men den kostet 900 kroner. Og da ble tollen dyyyyr. En side av meg sa at den måtte jeg bare ha med en gang, koste hva det koste vil. En annen sa heldigvis at jeg måtte ha litt is i magen. Og skulle den bli utsolgt, så var det bare ikke meningen at jeg skulle ha den. Jeg ventet, og ventet, og fulgte med på at prisen ble lavere og lavere. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg klikket inn for å sjekke om den fortsatt var der. Og ønsket var selvfølgelig å komme under tollgrensen. Og plutselig kom et kjempesalg, pundet var gått ned, og jeg var i tillegg så heldig å få en rabattkode fra Asos. Nå skulle den endelig bli min – etter nesten 10 måneder. Og den er så fin. Jeg føler meg faktisk litt som Askepott i den. Hehe! Men der stopper likheten. Jeg er dessverre ikke like flink å prate med fugler og mus. Jeg er dog ganske flink å vaske. Og jeg synger ganske mye. Og jeg er jo blond… kanskje jeg er mer lik Askepott enn jeg trodde. Typisk kommentar fra en Disneyfan, ikke sant? Vi klamrer oss til de minste små tegn, bare for å ligne litt på drømmeprinsessen 😀

Hvor ofte har du på deg din fineste «prinsessekjole», mens du danser gjennom stua og synger Disneysanger for full hals?