Bianco anno 2010
Endelig kom snøen tilbake, slik at vi kunne få ordentlig vinter igjen. Og vi fikk snø, ja det gjorde vi sannelig. Jeg har måket verandaen flere ganger, og snart må den måkes igjen. Men kattelivfrøkna klager ikke i det hele tatt. Jeg liker å måke snø. Og når sola også dukker opp, da har vi bare helt magiske dager. Nå myser vi mot sola, og kjenner varmen i ansiktet, mens det knaker under beina. Kan det bli bedre? Bianco har vært med på snømåkingen hver gang – i varierende grad da. Som regel sitter han i verandadøråpningen og ser på mens jeg gjør jobben. Men når jeg er ferdig, da kommer han tassende ut og gnikker seg inntil meg. Liksom han takker for en velgjort jobb, slik at han nå kan gå over hele verandaen uten å måtte ha snø opp til halsen. Så kaster vi litt snøballer som han jakter på. Å være verandapus er nok ikke så ille.
Ha en riktig god søndag alle sammen!
