I helga fikk vi i Tromsø endelig se den høyt savnede sola vår. Det skal visstnok være 25 år siden sist, at det skulle gå så mange dager fra soldagen 21. januar til vi fikk se sola. Dårlig vær med mye skyer har stått mellom oss og sola i nesten 2 uker. Jeg måtte telle litt på det, og det var faktisk 2 og en halv måned siden sist gang jeg så sola. Og jeg må innrømme at jeg har savnet den – veldig mye. Mørketida er utrolig koselig, men den tærer på kropp og sinn når den varer så lenge. Og spesielt når alle julelysene forsvinner. Men nå er sola tilbake. Nå er den her. Med lovnad om lysere tider. Med d-vitaminer i hver stråle, og en lysfest uten like. Og minner meg på at jeg må vaske glassgelenderet på verandaen vår, etter en hard vinter med mye sjøsprøyt. Det er nå at vi virkelig får valuta for å bo nede ved havet – etter jeg har fått vasket vindu og verandagelender 😉 Nå sitter jeg klistret opp til stuevinduet hver dag. Og værmeldingen sier at det kan jeg få gjøre resten av uka. Det er hverdagslykke det! Jeg håper alle andre rundt om i landet nyter fine dager, dere også. Klem fra oss i kattelivet.
