I dag 14. november er det verdens diabetesdag. Dette markeres med blå kirke i Tromsø. Ishavskatedralen blir så vakkert opplyst at man føler seg nesten som i en episode av Jul i Blåfjell. Men i dag er det stormende vær med varmegrader og null snø. Det gir ikke akkurat så mye julestemning, så jeg viser dere heller et bilde fra diabetesdagen i fjor, da snøen lå så fint. Hvor blir egentlig snøen av? I hele mitt liv kan jeg ikke huske å ha opplevd å ha det så varmt i november. Det var alltid snø på denne tiden i barndommen. Som jeg lengter etter snøen nå. Den herlige snøen, som kommer dalende med en ro som treffer deg langt inn i kroppen. Som både renser byen, lufta og sinnet. Som knaker under skoene og gjør mørketida lys. Kjære snø, nå må du komme til meg!
