Eple/kanelte og minner fra skoletiden

For en stund siden leste jeg at Glamourbibliotekaren drakk eple/kanelte på høsten. Det hadde jeg ikke smakt på mange år, så jeg måtte springe til Taras for å kjøpe en pose. Smaken tok meg rett tilbake til første året på videregående, da jeg og min beste venninne i klassen nesten daglig tilbrakte tiden vår på Aunegården Kafe. Vi var helt forelsket i den koselige kafeen som var innredet som en Italiensk bakgård med både veranda og hvitt blondeundertøy hengende på klessnor. Vi satt alltid med det samme bordet, og på denne tiden kom enda servitørene til bordene for å ta bestillingen din. For en luksus for en enkel jente fra Harstad. Vi bestilte alltid hver vår kopp med eple/kanelte med MASSE honning. Og gjett om vi skviste hver minste lille dråpe ut av den teklypa. Det var både påfyll en og to ganger. Som «fattigslige» skoleelever var det om å gjøre å få teen til å vare helt til stengetid. Den dag i dag kan jeg ikke begripe hva vi egentlig pratet om. Gikk vi aldri tom? Og smakte ikke teen bare vann til slutt?

Teen er vertfall helt nydelig. Den er både søt og krydret på samme tid. Selve teen er en ceylonte med god kvalitet. Det jeg virkelig setter pris på ved den, er at eplesmaken ikke er for kunstig. Trekk den ved 90 grader fra 3 til 5 minutter. Og husk at du ikke skal koke vannet. Da mister vannet oksygen og teen kan også bli bitter på smak. Skru av vannkokeren rett før kokepunktet, så får du perfekt vann. Unn deg en kopp eple/kanelte du også 😉